Engangsstønad ved fødsel og adopsjon – hvem får og hvor mye

Engangsstønad er 92 648 kroner per barn for fødsler og adopsjoner i 2026, skattefritt. Den gis til deg som ikke har rett til foreldrepenger, og du må ha vært medlem av folketrygden i 12 måneder før termin.

Engangsstønad er en engangssum som Nav utbetaler når du får barn og ikke har inntekt nok til å få foreldrepenger. Beløpet er 92 648 kroner per barn, det samme som siden 2023, og det er skattefritt. Du må ha vært medlem av folketrygden i minst 12 måneder sammenhengende rett før termin eller før du overtar omsorgen for barnet.

Engangsstønaden er altså et sikkerhetsnett. Har du jobbet i minst 6 av de siste 10 månedene og tjent minst ½ G (68 275 kroner i året), har du rett til foreldrepenger, og da er det den ytelsen du får. Har du ikke det, kan engangsstønad være løsningen.

Hvem kan få engangsstønad?

Stønaden gis først og fremst til mor. I folketrygdloven § 14-17 står det at den som føder eller adopterer et barn under 15 år, men ikke har rett til foreldrepenger, får engangsstønad for hvert barn. Det vil si at tvillinger gir to ganger beløpet, 185 296 kroner.

Far eller medmor kan få engangsstønad i noen få tilfeller:

• Han eller hun adopterer alene.
• Han eller hun overtar eller har foreldreansvaret når den andre forelderen dør, og har hatt mindre samvær enn vanlig samvær etter barneloven § 43.
• Mor dør i forbindelse med fødselen, og stønaden ikke er utbetalt til henne.
• Han eller hun overtar omsorgen innen 58 uker og 1 dag, med sikte på å overta foreldreansvaret alene.

Er det en annen omsorgsperson som får foreldreansvaret etter at en forelder har dødd, kan også den personen få stønad.

Barn født levende gir rett uansett hvor langt svangerskapet var kommet. Er barnet dødfødt, gir det rett fra og med svangerskapsuke 22, men ikke før.

Du kan ikke få engangsstønad ved adopsjon av ektefellens barn eller av et barn som er 15 år eller eldre.

Medlemskapsvilkåret: 12 måneder i folketrygden

Siden 1. oktober 2024 har det vært et eget krav om medlemskap. Folketrygdloven § 14-17 femte ledd sier at engangsstønad bare gis til den som har vært medlem av folketrygden i minst 12 måneder sammenhengende, direkte forut for fødselsterminen eller omsorgsovertakelsen.

Har du nylig flyttet til Norge eller vært lenge utenlands, bør du sjekke medlemskapet ditt før du regner med stønaden. Spørsmål om medlemskap og opphold i utlandet tar Nav kontaktsenter sin internasjonale linje, (+47) 21 07 37 00, på hverdager kl. 9–15.

Hvor mye får du, og hva med 2027?

Stortinget fastsetter beløpet (§ 14-17 sjette ledd). I 2026 er satsen 92 648 kroner per barn. Den var 90 300 kroner for fødsler og adopsjoner i 2021 og 2022, og er altså ikke hevet siden 1. januar 2023. Pengene utbetales som ett beløp og er skattefrie.

Skal du få barn i første halvår av 2027, er forslaget ikke relevant for deg. Venter du barn senere, er det lurt å sjekke nav.no/engangsstonad etter at Stortinget har vedtatt budsjettet.

Engangsstønad eller foreldrepenger?

Har du rett til foreldrepenger, kan du likevel velge engangsstønad. Men når Nav har gitt vedtak, kan du ikke bytte. Er foreldrepengesaken ikke ferdigbehandlet, kan du trekke søknaden, for eksempel hvis barnet blir dødfødt.

Engangsstønaden har noen ulemper du bør kjenne til. Den gir ikke opptjening til sykepenger, dagpenger eller arbeidsavklaringspenger, og far eller medmor får ikke fedrekvote eller medmorkvote av den. Fedre kan likevel søke foreldrepenger uten kvote, mot at mor oppfyller aktivitetskravet. Ligger du an til å få foreldrepenger, regn derfor på hva de gir før du velger. Hvor mye du får, er forklart under foreldrepenger.

Slik søker du

Du søker digitalt eller på papir via nav.no/engangsstonad. Mor kan tidligst søke i svangerskapsuke 22 og legger ved terminbekreftelse datert uke 22 eller senere. Ved adopsjon legger du ved bekreftelse på omsorgsovertakelsen.

Søk senest seks måneder etter fødselen eller adopsjonen. Ellers mister du som hovedregel retten (folketrygdloven § 22-13 andre ledd). Saksbehandlingstiden er åtte uker, og tre måneder hvis saken har tilknytning til utlandet.

Avslag og klage

Er du uenig i vedtaket, klager du til Nav-enheten som skrev det. Holder de fast, sendes saken til Nav klageinstans. Fristen for å klage står i vedtaket, og for trygdevedtak er den seks uker. Mer om hvordan du går fram står i klage på vedtak fra Nav. Nav oppgir 15 uker som behandlingstid for klagen hos Nav-enheten.

Er du gravid og kan ikke jobbe fordi arbeidet er til fare for fosteret, har du kanskje i stedet rett på svangerskapspenger. Etter fødselen kan barnetrygd bli aktuelt, og noen er også omfattet av kontantstøtte. Nav-kontoret i din kommune finner du under ditt lokale Nav-kontor.