Arbeidsavklaringspenger (AAP): vilkår, beløp og varighet
Arbeidsavklaringspenger (AAP) er 66 prosent av inntekten din, opp til 6 G, og kan gis i vanligvis inntil tre år. Du må ha arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten og være under behandling eller oppfølging for å komme i arbeid.
Arbeidsavklaringspenger, forkortet AAP, er en inntektssikring for deg som har fått arbeidsevnen nedsatt på grunn av sykdom eller skade, og som er under behandling, i et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging for å komme i arbeid eller beholde jobben. Du får 66 prosent av tidligere inntekt, regnet av inntekt opp til 6 G. Det gir høyst 540 734 kroner i året i 2026. Hovedregelen er at du kan få AAP i inntil tre år.
Hvem kan få AAP?
Hjemmelen står i folketrygdloven kapittel 11. For å få AAP må du oppfylle disse vilkårene:
- Nedsatt arbeidsevne: Arbeidsevnen din må være nedsatt med minst halvparten, altså 50 prosent. Har du en godkjent yrkesskade, holder det med 30 prosent (§ 11-5).
- Medlemskap: Du må ha vært medlem av folketrygden i minst fem år før du krever AAP (§ 11-2). Les hvordan medlemskap fungerer under medlemskap i folketrygden.
- Alder: Du må være mellom 18 år og slutten av måneden du fyller 67 (§ 11-4).
Er du så syk at du ikke kan jobbe i det hele tatt og det ikke er utsikter til bedring, kan uføretrygd bli aktuelt senere. Får du sykepenger i dag, er det én av ytelsene som kommer før AAP i en sykdomsperiode.
Hvor mye får du?
AAP er 66 prosent av grunnlaget ditt (§ 11-20). Grunnlaget kan aldri regnes av mer enn 6 G, som er 819 294 kroner fra 1. mai 2026. Det gir et tak på 540 734 kroner i året. Dagsatsen finner du ved å dele årsbeløpet på 260 virkedager.
Du er sikret en minsteytelse, så lav inntekt gir ikke automatisk lav AAP. Fra 1. mai 2026 er minsteytelsen 2,041 G, altså 278 697 kroner i året for deg som er 25 år eller eldre. Under 25 år er den to tredjedeler av dette, 185 798 kroner i året.
| Tenkt årsinntekt | 66 % | Du får | Omtrent per dag (÷ 260) |
|---|---|---|---|
| 450 000 kroner | 297 000 kroner | 297 000 kroner | 1 142 kroner |
| 300 000 kroner (25 år eller eldre) | 198 000 kroner | 278 697 kroner (minsteytelsen) | 1 072 kroner |
| 1 000 000 kroner | 66 % av 6 G | 540 734 kroner (taket) | 2 080 kroner |
Eksemplene er tenkte og viser bare hvordan regnestykket går. Hva som blir din faktiske AAP, avgjør Nav ut fra inntektsgrunnlaget ditt. Vil du prøve med dine egne tall, finnes det en AAP-kalkulator på søsternettstedet vårt Arbeidsavklaringspenger.net som også tar med barnetillegg, arbeid ved siden av og et anslag på skatten.
Barnetillegg til AAP
Har du barn under 18 år, kan du få barnetillegg: 38 kroner per barn per dag i 2026 (37 kroner i 2025). Ytelsen med barnetillegg kan ikke bli mer enn 90 prosent av grunnlaget ditt.
Hvor lenge varer AAP?
Hovedregelen er at AAP gis i inntil tre år. I bestemte tilfeller kan perioden forlenges med inntil to år (§ 11-12). Nav vurderer forlengelsen konkret, og du kan ikke regne med den uten et vedtak.
AAP er knyttet til at du er under behandling, i arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging for å komme i arbeid. Hva som skal skje underveis og når, avtaler du med veilederen din hos Nav, og vi kan ikke si hva som gjelder i din sak. Ring Nav hvis du er usikker på hva som forventes av deg.
Meldekort hver 14. dag
Mens du får AAP, må du sende meldekort hver 14. dag (§ 11-10). Der gir du Nav opplysninger for perioden. Fristen er klokka 23.00 mandagen én uke etter at meldeperioden er over. Sender du for sent, blir du trukket for dagene som har gått, og sender du ikke i det hele tatt, får du ikke utbetalt AAP. Kan du ikke sende digitalt, finnes det papirmeldekort, men da tar utbetalingen lengre tid.
Meldekortet er ikke en formalitet
Ett glemt meldekort gir trekk i utbetalingen. Sitter du fast, eller har du en periode der du ikke klarer å sende, ring Nav så tidlig som mulig i stedet for å la det gå.
Slik søker du
Du søker digitalt på nav.no/aap. AAP gis tidligst fra kravet er satt fram, så det lønner seg å søke tidlig. Saksbehandlingstiden er for tiden rundt 17 uker for en vanlig søknad (og lengre hvis du har tilknytning til utlandet); sjekk gjeldende tid på nav.no. Les mer om hvordan søknader behandles under søknad og saksbehandlingstid. Spørsmål tar du med Nav kontaktsenter på 55 55 33 33, eller du kan finne ditt Nav-kontor.
Bor eller reiser du utenlands, gjelder egne regler. Innenfor EU/EØS og Sveits trenger du som EU/EØS-borger vanligvis ikke å søke, men utenfor EØS må du søke før avreise, og du kan beholde AAP i inntil fire uker per kalenderår.
Hvis du får avslag
Du kan klage på vedtaket innen seks uker (folketrygdloven § 21-12). Klagen sendes til Nav-enheten som fattet vedtaket. Holder den fast, sendes saken til Nav klageinstans. Slik går du fram: klage på vedtak fra Nav. Trenger du hjelp med saken, kan en av tiltakene for gratis rettshjelp være et sted å begynne.
Mer i dybden
På søsternettstedet vårt Arbeidsavklaringspenger.net går vi dypere inn i vilkårene, vurderingen av arbeidsevne og hva som skjer når maksperioden nærmer seg slutten.
Vanlige spørsmål
Hvor mye får jeg i AAP?
66 prosent av inntektsgrunnlaget, opp til 6 G. I 2026 er maksimum 540 734 kroner i året, og minsteytelsen er 278 697 kroner for deg som er 25 år eller eldre.
Hvor lenge kan jeg få AAP?
Hovedregelen er inntil tre år. I enkelte tilfeller kan Nav forlenge perioden med inntil to år.
Hva betyr det at arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten?
Det betyr at sykdom eller skade har redusert arbeidsevnen din med minst 50 prosent. Nav vurderer det ut fra opplysninger fra deg og behandleren din. Har du en godkjent yrkesskade, er grensen 30 prosent.
Må jeg sende meldekort?
Ja, hver 14. dag. Fristen er klokka 23.00 mandagen én uke etter at meldeperioden er over.
Hvor lenge må jeg ha vært medlem av folketrygden?
Du må normalt ha vært medlem i minst fem år før du krever AAP.