Folketrygden – hva den dekker, hvem som er medlem og hvordan den betales

Folketrygden er den lovfestede ordningen som gir inntekt og støtte ved sykdom, arbeidsløshet, fødsel, uførhet, alderdom og dødsfall. Alle som bor eller arbeider i Norge er som hovedregel medlemmer, og Nav betaler ut ytelsene.

Folketrygden er ordningen som skal sikre deg inntekt når du ikke kan jobbe, og dekke særlige utgifter når livet tar en uventet vending. Alle som bor i Norge, og de fleste som arbeider her, er medlemmer automatisk. Du trenger ikke melde deg inn, og det er Nav som forvalter ytelsene – det som mange fortsatt kaller trygdekontoret.

Reglene står i folketrygdloven. Selve ytelsene søker du om hos Nav, og vedtaket sier hvor mye du får og hvor lenge.

Hva folketrygden skal gjøre

Formålet er beskrevet i folketrygdloven § 1-1: å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Loven nevner også at ordningen skal jevne ut inntekt og levekår over livsløpet og mellom grupper, og at den skal hjelpe folk til å hjelpe seg selv. Det siste er grunnen til at mange ytelser henger sammen med arbeid, tiltak og oppfølging.

Rettighetene er vernet. Etter § 1-2 kan de ikke fraskrives i private avtaler, og en arbeidsgiver kan ikke avtale seg bort fra å respektere dem eller innskrenke dem for de ansatte.

Hvilke ytelser som hører til

Hver livssituasjon har sin ytelse. Her er hovedgruppene med lenker til oversiktene våre:

• Syk eller skadet: sykepenger i den første tiden, deretter arbeidsavklaringspenger mens du avklarer veien tilbake til arbeid, og uføretrygd hvis arbeidsevnen er varig nedsatt. Skade på jobben kan gi rettigheter etter reglene om yrkesskade.
• Uten jobb: dagpenger for deg som har hatt inntekt og mister arbeidet.
• Foreldre: foreldrepenger, svangerskapspenger, engangsstønad og stønader til enslig mor eller far.
• Alderdom: alderspensjon og de tilknyttede ordningene.
• Dødsfall: omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle eller samboer, barnepensjon og gravferdsstønad.
• Særlige utgifter: grunnstønad, hjelpestønad og hjelpemidler.

Hvem som er medlem

Den som er bosatt i Norge, er pliktig medlem av folketrygden (§ 2-1). Med «bosatt» mener loven at du oppholder deg her og oppholdet er ment å vare, eller har vart, i minst 12 måneder. Flytter du til Norge, regnes du som bosatt fra den dagen du kommer. Oppholdet må være lovlig.

Også den som arbeider i Norge eller på norsk kontinentalsokkel er pliktig medlem som arbeidstaker, selv om vedkommende bor i et annet land (§ 2-2). I tillegg er noen grupper medlemmer mens de er utenfor landet, for eksempel norske statsansatte, personer i Forsvaret i utlandet og studenter med lån eller stipend fra Lånekassen. Det finnes også frivillig medlemskap for dem som ikke faller inn under de pliktige gruppene.

Medlemskapet avgjøres av lovens regler og eventuelle trygdeavtaler, ikke av statsborgerskap eller hvor du er folkeregistrert. De nærmere vilkårene, med utlandsopphold og EØS, har vi samlet i artikkelen om medlemskap i folketrygden. Spørsmål om medlemskap og trygdeavgift når du bor eller jobber utenfor Norge besvares av Nav Internasjonalt, ring +47 21 07 37 00 (hverdager kl. 9–15).

Hvordan folketrygden betales

Kapittel 23 i loven sier at avgifter og tilskudd, herunder tilskudd fra staten, skal dekke utgiftene til ytelsene. Det er tre kilder:

1. Trygdeavgift (§ 23-3) betales av deg som en prosent av personinntekten din, og trekkes sammen med skatten. Satsene for 2026 finner du i artikkelen om trygdeavgift.
2. Arbeidsgiveravgift (§ 23-2) betaler arbeidsgiveren av lønn og annen godtgjørelse, i tillegg til lønnen. Den trekkes ikke fra den ansatte, og gjelder ikke inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet.
3. Tilskudd fra staten dekker resten.

Folketrygden er altså ikke en sparekonto med din egen innskuddsbok. Det du betaler inn i dag, går til ytelsene som utbetales i dag. Likevel henger flere ytelser sammen med inntekten din over tid, fordi beregningen bygger på grunnbeløpet og på hva du har tjent. Hvordan det fungerer, forklarer vi under grunnbeløpet (G).

Hvis du får avslag

Du kan klage på vedtak etter folketrygdloven. Fristen er seks uker fra du mottok vedtaket (§ 21-12), og klagen sendes til Nav-enheten som fattet vedtaket. Får du ikke medhold, går saken videre til Nav klageinstans. Les mer om hvordan du går fram i artikkelen om klage på vedtak.