Uføretrygd: vilkår, beregning og hvordan du søker

Uføretrygd gir 66 prosent av tidligere inntekt (opp til 6 G), med en minsteytelse på 345 332 kroner i året for enslige i 2026. Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent.

Uføretrygd er en varig inntektssikring for deg som har fått inntektsevnen varig redusert på grunn av sykdom eller skade. Du får 66 prosent av tidligere inntekt, regnet av inntekt opp til 6 G, og aldri mer enn 540 734 kroner i året for full uføretrygd i 2026. Er inntekten din lav, sikrer minsteytelsen deg minst 345 332 kroner i året hvis du er enslig. Inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 prosent.

Uføretrygd het tidligere uførepensjon. Navnet ble endret i 2015, men mange bruker fortsatt det gamle ordet.

Hvem kan få uføretrygd?

Disse vilkårene står i folketrygdloven kapittel 12:

• Du må være mellom 18 og 67 år (§ 12-4).
• Du må ha vært medlem av folketrygden i fem år før tidspunktet du ble ufør (§ 12-2). Mer om hvordan medlemskap i folketrygden fungerer, finner du på egen side.
• Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller lyte. Får du arbeidsavklaringspenger når du setter fram kravet, holder det med 40 prosent (§ 12-7).
• Som regel må hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak være prøvd først. Derfor kommer uføretrygd ofte etter en periode med sykepenger og AAP.

Inntektsevne betyr hvor mye du kan tjene i et arbeid du er i stand til å gjøre, og er ikke det samme som arbeidsevne. Det er Nav som vurderer, ut fra legeerklæringer og opplysninger om hva du har prøvd.

Slik regnes uføretrygden ut

Uføretrygden er 66 prosent av beregningsgrunnlaget (§ 12-13). Beregningsgrunnlaget er gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste kalenderårene før du ble ufør, og inntekt over 6 G regnes ikke med (§ 12-11). Med G på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 er 6 G lik 819 294 kroner, og full uføretrygd kan derfor ikke bli over 540 734 kroner i året.

Tenk deg en gjennomsnittsinntekt på 500 000 kroner i de tre beste årene. Da blir uføretrygden 66 prosent av dette, 330 000 kroner i året. Siden det er lavere enn minsteytelsen for enslige, får personen i stedet minsteytelsen på 345 332 kroner. Eksemplet er tenkt, og viser bare hvordan regnestykket går.

Gradert uføretrygd og arbeid ved siden av

Uføretrygd kan gis som hel eller gradert ytelse. Har du en uføregrad på 50 prosent, får du en tilsvarende del av ytelsen og kan jobbe med resten av evnen din. Du kan også tjene noe uten at uføretrygden går ned, og det er her mange blir usikre.

Regelen står i § 12-14. Du har et fribeløp som i dag er 0,4 G (54 620 kroner) de første 24 månedene, og deretter 1 G (136 549 kroner). Det som tidligere het inntektsgrense, kalles nå bunnfradrag: den inntekten du har etter at du ble ufør, pluss fribeløpet. Tjener du mer enn bunnfradraget, reduseres uføretrygden. Reduksjonsprosenten er høyst 70 prosent, så det lønner seg likevel å jobbe. Nav regner dette ut for deg, men du må melde fra om inntekten din.

Barnetillegg

Har du barn under 18 år, kan du få barnetillegg på 40 prosent av G per barn, som i 2026 er 54 620 kroner i året (§ 12-16). Barnetillegget graderes ikke etter uføregrad, men det prøves mot inntekten din, og det avkortes hvis du har kortere trygdetid enn 40 år. Fribeløpet er 4,6 G når barnet bor med begge foreldrene, og 3,1 G når barnet bor med én. Over dette avkortes tillegget med 50 prosent.

Slik søker du

Nav innvilger ikke uføretrygd av seg selv. Du må sende søknad digitalt via nav.no/uforetrygd. Saksbehandlingstiden er oppgitt til om lag seks måneder for en ny søknad. Les mer om saksgangen under søknad og saksbehandlingstid. Uføretrygd er skattepliktig, og hvordan trekket fungerer, står under skatt på trygdeytelser.

Spørsmål om din egen sak tar du med Nav kontaktsenter på 55 55 33 33 (hverdager kl. 9–15). Vil du møte noen, finner du ditt Nav-kontor her.

Hvis du får avslag eller mener beløpet er feil

Klagefristen er seks uker (folketrygdloven § 21-12), og klagen sendes til Nav-enheten som fattet vedtaket. Holder den fast ved vedtaket, går saken til Nav klageinstans. Klagen utsetter ikke vedtaket automatisk, men du kan be om at det ikke iverksettes før klagen er avgjort. Fremgangsmåten står under klage på vedtak fra Nav. Får du ikke medhold, kan du anke til Trygderetten. Til og med 2026 sendes anken til Nav-enheten, og fra 1. januar 2027 sendes den direkte til Trygderetten; les mer under anke til Trygderetten. I vanskelige saker kan du få hjelp av gratis rettshjelp eller en advokat.

Mer i dybden

På søsternettstedet vårt Uføretrygd.com går vi grundigere gjennom beregningen, graderingen og reglene om arbeid ved siden av uføretrygden.