Enslig mor eller far: overgangsstønad og andre stønader

Full overgangsstønad er 307 235 kroner i året før skatt. Fra 1. juli 2026 gis den i nye saker bare til yngste barn er 14 måneder, mens dem som allerede har stønad, følger det tidligere regelverket til 30. juni 2031.

Full overgangsstønad til enslig mor eller far er 307 235 kroner i året før skatt, som er 25 603 kroner i måneden (2,25 ganger grunnbeløpet på 136 549 kroner fra 1. mai 2026). Men reglene er i endring. Hvilke vilkår som gjelder for deg, avhenger av om du søker for første gang etter 1. juli 2026 eller allerede har hatt stønaden. Ingen som er innvilget stønad i dag, mister det de har fått.

To regelverk fram til 30. juni 2031

Stortinget har vedtatt at overgangsstønad og andre stønader til enslig mor eller far fases ut for hovedgruppen av mottakere (lov 12. juni 2026 nr. 27). Endringene gjelder bare nye saker fra 1. juli 2026. I en overgangsfase fram til 30. juni 2031 gjelder derfor to ulike regelverk side om side.

Nøyaktig hvem som regnes som eksisterende mottaker, og hva som menes med at du har stønadstid til gode, har vi ikke funnet nærmere definert utover det Nav skriver. Er du i tvil om hvilket regelverk som gjelder deg, bør du spørre Nav før du søker eller lar være å søke.

Nytt regelverk: overgangsstønad til yngste barn er 14 måneder

Etter folketrygdloven § 15-5 andre ledd kan overgangsstønad gis fra du får aleneomsorgen og fram til utløpet av måneden barnet fyller 14 måneder. I forbindelse med fødsel kan du i tillegg få stønad i inntil to måneder før fødselen. Det er unntak: er barnet midlertidig sykt, kan perioden forlenges til 24 måneder, og trenger barnet særlig tilsyn, kan stønaden gis til barnet fyller 18 år. Får du et nytt barn med en ny forelder, gir det en ny periode til det barnet er 14 måneder.

Det er ikke lenger noen egen paragraf om aktivitetsplikt. Det betyr ikke at du kan slutte å forholde deg til Nav. Har du ikke rett til overgangsstønad, kan du ha rett til andre ytelser, for eksempel dagpenger eller økonomisk sosialhjelp hvis du står uten andre inntekter.

Tidligere regelverk: yngste barn under 8 år

For deg som har hatt stønad før 1. juli 2026, og for dem med stønadstid til gode, gjelder de gamle reglene. Yngste barn må være under 8 år. Du kan få stønad i inntil 3 år (36 måneder) til sammen, og avbrudd kan ikke vare lenger enn 12 måneder. Når barnet er mellom 1 og 8 år, må du være i minst 50 prosent yrkesrettet aktivitet. Jobb, utdanning og det å være registrert arbeidssøker teller. Er du under utdanning, kan stønaden gis i opptil 2 år, og 3 år hvis du har tre eller flere barn eller ble alene før du fylte 18.

Vilkår som gjelder uansett

Disse kravene står i Navs oversikt over hvem som kan få overgangsstønad (folketrygdloven §§ 15-2, 15-4 og 15-5):

• Du har minst 60 prosent av den daglige omsorgen alene.
• Du er ugift, separert eller skilt, eller har søkt separasjon eller skilsmisse.
• Du bor ikke sammen med den du har barn med, og heller ikke med en kjæreste.
• Du bor ikke svært nær den andre forelderen.
• Du og barnet oppholder dere i Norge, og du har vært medlem av folketrygden de siste fem årene.

Har du uten rimelig grunn sagt opp en jobb de siste seks månedene før du søker, får du ikke stønad (§ 15-5 femte ledd).

Hvor mye får du, og hva skjer hvis du jobber?

Full stønad er 2,25 G, altså 307 235 kroner i året. Tjener du under en halv G, som er 68 275 kroner i året, reduseres ikke stønaden. Tjener du mer, trekkes 45 prosent av inntekten fra stønaden (§ 15-9), og Nav oppgir at reduksjonen begynner fra 5 689 kroner i måneden. Når årsinntekten er over omtrent 751 000 kroner, blir det ingen stønad igjen.

Tenk deg en forelder som regner med 300 000 kroner i årsinntekt. Beløpet over en halv G er 300 000 − 68 275 = 231 725 kroner, og 45 prosent av det er 104 276 kroner. Stønaden blir da omtrent 307 235 − 104 276 = 202 959 kroner i året. Dette er et forenklet regnestykke, og Nav beregner stønaden ut fra din forventede inntekt og andre ytelser. Uføretrygd og gjenlevendepensjon trekkes fra. Overgangsstønad er skattepliktig, og du får skattetrekk. Hvordan skatten ellers ser ut for deg som er alene med barn, står på søsternettstedet vårt Skattepenger.net under enslig forsørger og skatt.

Stønad til barnetilsyn

Stønaden dekker 64 prosent av dokumenterte utgifter til barnepass i barnehage, SFO eller hos dagmamma, opp til et maksbeløp (§ 15-10). Du må være i jobb, eller ha en sykdom som ikke er varig og varer i høyst ett år. Ingen stønad gis hvis pensjonsgivende inntekt er over 6 G, altså 819 294 kroner. Stønaden er uavhengig av om du får overgangsstønad.

Satsene gjelder fra 1. januar 2026. Kontantstøtte trekkes fra utgiftene, så har du kontantstøtte, påvirker det beløpet. Betaler du for eksempel 5 000 kroner i måneden for én barnehageplass, er 64 prosent 3 200 kroner. Det er under maksbeløpet, så du får 3 200 kroner. Du søker så snart du har faktura for måneden du søker fra. Stønaden gis normalt for ett år av gangen, til og med juni. Trenger du hjelp til reise eller barnepass i forbindelse med et tiltak, kan tilleggsstønader være aktuelt.

Stønad til skolepenger er avviklet

Den som søker for første gang etter 1. juli 2026, kan ikke få stønad til skolepenger. Paragraf 15-11 er opphevet fra samme dato. Har du overgangsstønad etter regelverket som gjaldt før, og gjennomfører godkjent utdanning, kan du fortsatt ha rett. Skoleåret 2026/2027 er maksimalt 33 841 kroner i året på videregående nivå og 81 102 kroner på høgskole eller universitet. Lavere beløp gis ved deltid. Du må søke innen seks måneder etter at du fikk fakturaen.

Slik søker du

Du søker på nav.no, eller på papir. Saksbehandlingstiden er ifølge Nav omtrent seks uker. Du kan få etterbetalt for inntil tre måneder før søknaden, eller fem måneder hvis du søker før barnet er tre måneder. Overgangsstønaden utbetales innen den 20. i måneden. De gjenstående datoene i 2026 er 20. november og 11. desember.

Har du spørsmål, ring Nav på 55 55 33 33 og velg tastevalg 1 og deretter tastevalg 3 for barn og familie. Åpent er hverdager kl. 9–15. Se Nav kontaktsenter. Får du avslag, kan du klage. Klagen går til Nav-enheten som fattet vedtaket, og fristen står i vedtaket. Gir de ikke medhold, går saken til Nav klageinstans.