Tilbakekreving av feilutbetaling fra Nav

Nav kan kreve tilbake penger du ikke hadde krav på, hvis du forsto eller burde ha forstått at utbetalingen var feil. Kravet kan påklages innen seks uker, og Skatteetaten krever det inn.

Har Nav utbetalt penger du ikke hadde krav på, kan de kreve beløpet tilbake. Hovedregelen i folketrygdloven § 22-15 er at du må betale tilbake hvis du forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Det samme gjelder hvis du selv har forårsaket feilen ved å gi Nav feilaktige eller mangelfulle opplysninger, enten med vilje eller ved uaktsomhet. Har du ikke noe å bebreides, blir utgangspunktet et annet, og det er det mange er usikre på.

Hva som kreves for at Nav kan kreve pengene tilbake

Loven skiller mellom to hovedsituasjoner. I den første har Nav gjort feilen, for eksempel ved å utbetale en ytelse som skulle vært stanset. Da kan kravet bare komme hvis du forsto eller burde ha forstått at pengene ikke tilhørte deg. Det er en vurdering av hva en alminnelig aktsom person ville ha skjønt. Står det i vedtaket at ytelsen faller bort når du begynner i jobb, og du likevel ikke sier fra, er det lettere å si at du burde ha forstått.

I den andre situasjonen skyldes feilen noe du har gjort: du har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, eller du har unnlatt å melde fra om en endring du var pliktig til å melde. Her holder det at du var uaktsom. Du trenger ikke ha ment noe galt. Meldeplikten henger tett sammen med søknaden og saksbehandlingen din.

Kravet kan også rettes mot den som opptrådte på dine vegne, for eksempel en fullmektig, hvis kravet ikke dekkes og vedkommende har vist forsett eller uaktsomhet. Gjelder feilutbetalingen sykepenger, finnes det en egen gjennomgang hos Sykepenger.com, som drives av samme redaksjon.

Skal alt kreves tilbake?

Hovedregelen er at feilutbetalt beløp skal kreves tilbake, med mindre særlige grunner taler mot det. Etter fjerde ledd skal Nav legge vekt på graden av uaktsomhet, hvor stort beløpet er, hvor lang tid det er gått, og om feilen helt eller delvis skyldes Nav. Kravet kan settes til en del av beløpet. Er det utvist forsett, skal Nav alltid fremme krav, og beløpet kan ikke settes ned.

Fem forhold er særlig viktige i praksis:

• Aktsom god tro. Har du fått penger i aktsom god tro, kan kravet likevel gjøres gjeldende, men bare opp til det du fortsatt har i behold når du blir kjent med feilen.
• Små beløp. Nav kan la være å kreve tilbake hvis beløpet er mindre enn fire ganger rettsgebyret. Det gjelder ikke ved forsett eller grov uaktsomhet.
• Etterbetalt lønn. Får du etterbetalt lønn for en periode du allerede har fått arbeidsavklaringspenger eller dagpenger for, kan det som ble utbetalt for mye, kreves tilbake.
• Forskudd. Utbetalt forskudd som viser seg å være for høyt, kan også kreves tilbake.
• Tid. Hvor lenge det er siden utbetalingen, inngår i helhetsvurderingen.

Rentetillegg på 10 prosent ved grov uaktsomhet

Etter folketrygdloven § 22-17 a kan Nav legge på et rentetillegg på 10 prosent av beløpet som kreves tilbake. Tillegget gjelder bare når tilbakekravet bygger på forsett eller grov uaktsomhet. Vanlig uaktsomhet gir ikke rentetillegg.

Tenk deg et krav på 60 000 kroner der Nav mener du har holdt tilbake opplysninger bevisst. Rentetillegget blir da 6 000 kroner, og samlet krav 66 000 kroner. Var det vanlig uaktsomhet, ville kravet stått på 60 000 kroner. Dette rentetillegget er noe annet enn renten Nav betaler når de etterbetaler en ytelse; den går i motsatt retning og kalles renter ved etterbetaling.

Hvem krever inn pengene?

Nav fastsetter kravet, men det er Skatteetaten som krever det inn. Etter § 22-15 åttende ledd er et vedtak om tilbakekreving tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet kan dekkes ved at Nav trekker i ytelser du får senere, eller ved at innkrevingsmyndigheten krever det inn. Trekk i framtidige ytelser avbryter også foreldelsen.

Spørsmål om hvorfor kravet oppsto og om selve vedtaket går til Nav. Spørsmål om betaling, avdrag og innkreving går til Skatteetaten på 800 80 000 (tastevalg 7-1 for krav fra Nav). Post om klage på innkrevingen sendes til Skatteetaten, Postboks 455, 8601 Mo i Rana.

Slik klager du på et tilbakekrevingsvedtak

Et vedtak om tilbakekreving er et vanlig enkeltvedtak, og du kan klage på det. Fristen er seks uker etter at du fikk melding om vedtaket (folketrygdloven § 21-12). Klagen sendes til Nav-enheten som fattet vedtaket, og den kan skrives skriftlig eller leveres muntlig. Du kan bruke skjemaene på nav.no/klage. Fullmektig eller advokat kan klage for deg. Hele løypa fra første klage til Nav klageinstans er beskrevet på egen side.

Hold Nav i gang selv om du klager: en klage har ikke automatisk oppsettende virkning. Nav kan beslutte at kravet ikke skal iverksettes før klagen er avgjort (forvaltningsloven § 42), men du må be om det og begrunne hvorfor. Får du avslag på klagen, kan saken ankes til Trygderetten med ankefrist og fremgangsmåte som egen sak.

Når du ikke klarer å betale

Et tilbakekrevingskrav kan komme på toppen av en trang økonomi. Ta kontakt med Skatteetaten tidlig om betalingsordning, og snakk med Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15). Mer om tilbudet står under økonomi- og gjeldsrådgivning. Hvordan du svarer på forhåndsvarselet og forhandler om nedbetaling, er gjennomgått på søsternettstedet vårt Gjeldsordning.org, i artikkelen Krav fra Nav om tilbakebetaling. Ring Nav kontaktsenter på 55 55 33 33 hvis du er usikker på hvilket vedtak kravet bygger på; se kontaktsiden.

Har du oppdaget selv at du har fått for mye, er det best å si fra til Nav umiddelbart. Ble saken ikke behandlet riktig, kan du også ta den videre til Sivilombudet etter at klagemulighetene er brukt opp.