Aetat og arbeidskontoret – fra Arbeidsdirektoratet til Nav

Arbeidskontoret og Aetat er to navn på samme linje i statens arbeidsmarkedsforvaltning. Den gikk tilbake til 1945 og ble slått sammen med trygdeetaten til Nav 1. juli 2006.

Aetat var kortformen for Arbeidsmarkedsetaten, den statlige etaten som formidlet arbeid og forvaltet dagpengene. Lokalt het kontoret lenge «arbeidskontoret». Etaten vokste ut av Arbeidsdirektoratet, som ble opprettet i 1945, og den gikk inn i Nav sammen med trygdeetaten 1. juli 2006. Arbeidskontorene ble samtidig lagt ned, og oppgavene deres overtatt av Nav.

Hvis du husker «arbeidskontoret» som stedet du meldte deg som arbeidssøker, er det altså dette du husker. Det var ikke det samme kontoret som «trygdekontoret», selv om mange i dag slår begge to sammen når de forteller om «den gangen».

To kontor, to etater

Før 2006 hadde du i praksis to statlige luker å forholde seg til når du mistet jobben eller ble syk. Arbeidskontoret hørte til arbeidsmarkedsetaten og tok seg av arbeidsformidling og dagpenger. Trygdekontoret hørte til trygdeetaten og behandlet krav og søknader om trygdeytelser, blant annet sykepenger og pensjon. Sosialhjelp var, og er, et kommunalt ansvar og ble gitt av kommunens egne sosialkontor.

Dette er grunnen til at mange måtte gå «fra kontor til kontor» med den samme saken, og det var nettopp det reformen som ga oss Nav skulle gjøre noe med. Den lange veien dit er beskrevet i overgangen fra trygdekontoret til Nav.

Fra Arbeidsdirektoratet til Aetat

Arbeidsdirektoratet ble opprettet i 1945. Oppgaven var blant annet å forebygge og lindre arbeidsløshet. Direktoratet var det sentrale leddet; lokalt fantes arbeidskontorer som formidlet arbeidssøkere til arbeidsgivere, og regionalt fylkesarbeidskontor.

Etter en omorganisering i 2000 fikk enhetene nye navn, og «Aetat» ble felles paraply. Aetat var kortformen for Arbeidsmarkedsetaten. Aetat var altså ikke en ny etat som overtok for en gammel: det var samme linje i forvaltningen, bare med nytt navn og ny organisering. Hvor «arbeidskontoret» ble til «Aetat-kontoret» i hverdagen, varierte nok fra sted til sted, og det er ikke noe vi kan tidfeste nærmere.

Dagpenger og arbeidsformidling

De to hovedoppgavene var arbeidsformidling og dagpenger. Formidlingen gikk ut på å sette arbeidssøkere og arbeidsgivere i kontakt med hverandre. Dagpengene var, og er, en inntektssikring for den som har mistet jobben eller blitt permittert og står til disposisjon for arbeidsmarkedet. Dagpenger ble altså behandlet av arbeidsmarkedsetaten og ikke av trygdekontoret, og det er en av tingene som ofte blir blandet sammen i eldre fremstillinger av «trygdekontoret».

I dag er dagpengene en del av Navs oppgaver, og reglene for hvem som får hva, finner du under dagpenger når du mister jobben. Skal du melde deg som arbeidssøker eller søke dagpenger, gjør du det via nav.no, ikke ved å møte opp på et gammelt arbeidskontor.

Veien til Nav

Tanken om å samle de tre tjenestene vokste fram over flere år. Stortinget ba 12. desember 2001 enstemmig regjeringen om å utrede ett felles organ for sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdetjenester. Et utvalg la i 2004 fram utredningen NOU 2004:13, «En ny arbeids- og velferdsforvaltning», som handlet om samordning av oppgavene til Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Stortinget sluttet seg 31. mai 2005 til regjeringens forslag om én statlig etat av Aetat og trygdeetaten, og felles kontor i hver kommune i samarbeid med kommunene.

Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen ble kunngjort 16. juni 2006 og trådte i kraft 1. juli 2006. Da ble Nav opprettet ved at Aetat og trygdeetaten ble slått sammen til Arbeids- og velferdsetaten. Navnet sto opprinnelig for «Ny arbeids- og velferdsforvaltning». Arbeidskontorene ble lagt ned samme dag, og oppgavene overført til Nav. Den lokale sosialhjelpen ble liggende hos kommunene, men skulle legges til felles lokale kontorer. Slik ble Nav-kontoret en blanding av statlig og kommunal tjeneste.

Utrullingen av Nav-kontorene

Det ble ikke ett kontor i hver kommune over natten. Ifølge Store norske leksikon ble det opprettet 270 nye Nav-kontor i årene 2007 til 2009, og kontor ble etablert i alle kommuner i perioden 2006 til 2011. Stortingets plan fra 2005 var at førstelinjekontorene i det alt vesentlige skulle være på plass innen 2010. Når akkurat din kommune fikk sitt kontor, kan variere, og det er ikke noe vi har en samlet oversikt over her.

Hvor ligger ditt kontor i dag? Du finner det på siden ditt lokale trygdekontor, som viser Nav-kontorene fylke for fylke. Nav-kontorene har ikke egne publikumsnumre. Spørsmål om saken din tar du på hovednummeret 55 55 33 33, som Nav kontaktsenter besvarer.

Hvor mye er igjen av Aetat?

Navnet er borte fra hverdagen, men linjen lever videre i organiseringen. Nav fikk i 2013 en ytelseslinje og en tjenestelinje, en organisering som ligner på den man hadde før reformen. Oppgavene som Aetat hadde, ligger i dag i Arbeids- og velferdsetaten, som i hverdagen kalles Nav. Skrivemåten «Nav» gjelder etter Navs egne skriveregler fra 1. november 2024; etatens formelle navn er fortsatt Arbeids- og velferdsetaten.

For de som vil lese mer om sammenhengen er historien om trygdekontoret et naturlig neste sted. Oversikten over folketrygden som sådan finner du i folketrygdens historie, og om de lokale trygdekontorene kan du lese under trygdeetaten.