Foreldrepenger – kvoter, uker og hvor mye du får

Foreldrepenger gir deg 100 prosent av inntekten i 49 uker eller 80 prosent i 61 uker og 1 dag, opp til 6 G (819 294 kroner i året fra 1. mai 2026). Her er kvotene, kravene og fristene.

Foreldrepenger erstatter lønnen din når du er hjemme med barnet etter fødsel eller adopsjon. Når begge foreldrene har rett, får dere til sammen 49 uker med 100 prosent av inntekten eller 61 uker og 1 dag med 80 prosent, for barn født fra og med 1. juli 2024. Det Nav dekker, er inntekt opp til 6 G, som er 819 294 kroner i året fra 1. mai 2026. «G» er folketrygdens grunnbeløp, og det er 136 549 kroner fra 1. mai 2026.

Antall uker avhenger av når barnet er født, fordi reglene ble endret 2. august 2022, 1. juli 2024 og 2. august 2024. Tallene i denne artikkelen gjelder barn født fra 1. juli 2024, og for far eller medmor som er alene om retten gjelder de fra 2. august 2024. Er barnet født tidligere, må du sjekke hva som gjaldt på fødselstidspunktet hos Nav.

Hvem har rett til foreldrepenger?

Du må oppfylle tre krav, og du må være forelder til barnet:

• Du har vært i inntektsgivende arbeid i minst 6 av de siste 10 månedene før uttaket starter (opptjening, folketrygdloven § 14-6).
• Du har hatt en årsinntekt på minst ½ G, altså 68 275 kroner.
• Du er medlem av folketrygden.

Lønn er ikke det eneste som teller. Dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, svangerskapspenger, militærtjeneste og enkelte andre ytelser regnes likt med arbeid. Ferie, avspasering og fast turnus teller også med. Studielån og stipend fra Lånekassen gir derimot ikke opptjening. For mor teller inntekt fram til tre uker før termin. For far eller medmor teller inntekt fram til egen periode starter.

Adopterer du et barn som er 15 år eller eldre, eller ektefellens barn, har du som hovedregel ikke rett. Et unntak er stebarnsadopsjon mens foreldrepengeperioden løper.

100 eller 80 prosent: antall uker

Mor velger dekningsgrad i søknaden, og valget gjelder begge foreldre og kan ikke gjøres om. Etter folketrygdloven § 14-9 gir full sats 100 prosent av beregningsgrunnlaget, mens redusert sats gir 80 prosent. Du får altså flere uker, men lavere beløp hver uke. Den samlede utbetalingen blir omtrent den samme.

Foreldrepenger utbetales for ukedager, mandag til fredag. Tallet 49 uker tilsvarer 245 stønadsdager, og 61 uker og 1 dag tilsvarer 306 stønadsdager.

Slik deles periodene: mødrekvote, fedrekvote og fellesperiode

Foreldrepengene for ett barn er delt i fire deler. Mor har tre uker før fødsel som hører til henne alene. Resten fordeles slik:

Kvotene er forbeholdt hver forelder (§ 14-12). Bruker ikke far eller medmor sin kvote, faller den bort. Fellesperioden kan dere fordele fritt, men som hovedregel må mor oppfylle aktivitetskravet hvis far eller medmor tar den.

Av mors del er seks uker etter fødsel forbeholdt henne (§ 14-9). Nav skriver at disse ukene ikke kan kombineres med arbeid eller ferie. Mor må senest starte 15 stønadsdager før fødsel, og hun kan tidligst starte 12 uker før termin, men da blir det færre uker igjen etter fødselen. Far eller medmor kan ta inntil to uker av egen kvote samtidig med mor rundt fødselen.

Aktivitetskravet til mor

Når far eller medmor tar ut fellesperioden, må mor være i aktivitet (§ 14-13). Det kan være:

• arbeid
• heltids godkjent utdanning, eller utdanning og arbeid som til sammen er heltid
• helt avhengig av hjelp på grunn av sykdom eller skade
• innlagt i helseinstitusjon
• heltid i introduksjonsprogram eller kvalifiseringsprogram

Jobber mor deltid, reduseres far eller medmors uttak tilsvarende. Har mor en stilling på minst 75 prosent, regnes det som full aktivitet. Selve kvoten kan tas uten aktivitetskrav. På ekstradagene for tvillinger og flere barn stilles det heller ikke krav til mor.

Når bare én av foreldrene har rett

Har bare mor rett til foreldrepenger, og det ikke er snakk om aleneomsorg, får hun hele perioden, inkludert den andre forelderens kvote: 49 uker med 100 prosent eller 61 uker og 1 dag med 80 prosent. Etter fødselen er det 46 uker eller 58 uker og 1 dag.

Har bare far eller medmor rett, får vedkommende 30 uker med aktivitetskrav til mor pluss 10 uker uten, til sammen 40 uker ved 100 prosent. Ved 80 prosent blir det 52 uker og 1 dag. Dette gjelder barn født fra og med 2. august 2024 (§ 14-14). Har mor uføretrygd, får far eller medmor like mange uker uten aktivitetskrav som kvoten, altså 15 eller 19 uker.

Hvor mye får du i foreldrepenger?

Beregningsgrunnlaget finner Nav slik: For arbeidstakere og frilansere brukes gjennomsnittet av de tre siste kalendermånedene før uttaket, og avviker det mer enn 25 prosent fra årsinntekten, gjør Nav en skjønnsvurdering. For selvstendig næringsdrivende brukes gjennomsnittet av de tre siste ferdig lignede årene. Overtid og feriepenger teller ikke med. Grunnlaget endres ikke underveis i perioden.

Det gis ikke foreldrepenger for inntekt over 6 G (§ 14-7). Selvstendig næringsdrivende får alltid 100 prosent av beregningsgrunnlaget, uansett dekningsgrad.

Tenk deg en arbeidstaker med en årsinntekt på 450 000 kroner. Det gir 1 731 kroner per stønadsdag før skatt (450 000 delt på 260 ukedager). Med 100 prosent og 49 uker, altså 245 dager, blir det 424 038 kroner. Velges 80 prosent og 306 dager, blir det 1 385 kroner per dag og 423 692 kroner i alt, nesten likt, men fordelt på tolv uker lenger.

Tjener du mer enn 819 294 kroner, stopper dekningen. Det høyeste en kan få for ett barn med 100 prosent og 49 uker, er 772 027 kroner (tallet er oppgitt i statsbudsjettet for 2027, Prop. 1 S 2026–2027). Lønn over 6 G gir ikke mer i foreldrepenger.

Foreldrepenger er skattepliktige, og det trekkes skatt. Les mer om skatt på trygdeytelser. Feriepengene utgjør 10,2 prosent av foreldrepengene for de første 12 ukene (15 uker ved 80 prosent) og utbetales i løpet av mai året etter (§ 14-8). Et regneeksempel og svar på hvorfor juni-lønnen kan bli lavere etter permisjon, har vi på Feriepenger.org, et av våre søsternettsteder.

Utsettelse, gradert uttak og tidsfrist for uttak

Foreldrepengene må tas ut før barnet fyller tre år (§ 14-10). Du kan ta dem sammenhengende, dele dem opp eller kombinere dem med delvis arbeid. Gradert uttak (§ 14-16) krever en skriftlig avtale med arbeidsgiveren. Mors forbeholdte del kan bare utsettes ved sykdom eller innleggelse (§ 14-11).

Blir barnet født før svangerskapsuke 33, forlenges stønadsperioden med dagene fra fødselen til og med dagen før termindatoen (§ 14-10 a). Er barnet innlagt og du får pleiepenger, utsettes foreldrepengene. Det er forklart i artikkelen om pleiepenger og omsorgspenger.

Slik søker du, og fristen

Du søker på nav.no/foreldrepenger, digitalt eller på papir. Mor kan tidligst søke i svangerskapsuke 22. Nav anbefaler å søke fire til seks uker før perioden starter, og far eller medmor kan søke allerede før fødselen. Arbeidsgiveren sender en digital inntektsmelding, tidligst fire uker før start. Terminbekreftelse trengs bare for selvstendige, frilansere og andre som ikke er ansatt. Far eller medmor må dokumentere mors aktivitet når det er krav om det. Permisjonen avtaler du selv med arbeidsgiveren.

Søknadsfristen er tre måneder etter utgangen av den måneden du skal ha foreldrepenger for. Søker du senere, får du tilsvarende færre dager (folketrygdloven § 22-13). Vent derfor ikke.

Foreldrepenger utbetales innen den 25. i måneden, og i desember innen 12. desember. Er søknaden innvilget før den 15., kommer pengene samme måned. Nav oppgir en saksbehandlingstid på åtte uker for en vanlig søknad, og seks måneder hvis saken har tilknytning til utlandet.

Får du avslag eller er uenig i vedtaket?

Du kan klage. Klagen sendes til Nav-enheten som fattet vedtaket, og holder de fast ved det, sendes saken til Nav klageinstans. Fristen er seks uker fra du mottok vedtaket. Se klage på vedtak fra Nav. Nav oppgir 15 uker som behandlingstid hos Nav-enheten og tre måneder hos klageinstansen. Trenger du hjelp til klagen, finnes det gratis rettshjelp.

Foreldrepenger er ikke det eneste Nav gir familier. Engangsstønad er for dem som ikke har opptjent rett, svangerskapspenger gjelder før termin hvis jobben er til fare for barnet, og barnetrygd og kontantstøtte kommer på toppen. Lurer du på hva som skjer med lønnen om du blir syk i perioden, finner du det under sykepenger. Finn ditt lokale Nav-kontor om du trenger hjelp fysisk.