Alderspensjon fra Nav: uttak, beregning og garantipensjon

Du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år, men jo senere du tar den ut, jo høyere blir den hver måned. Garantipensjonen er 253 787 kroner i året (høy sats) fra 1. mai 2026.

Alderspensjon fra folketrygden kan tas ut tidligst fra måneden etter at du fyller 62 år, forutsatt at opptjeningen din er høy nok. De fleste venter til 67 år, som er aldersgrensen i dag. Pensjonen er livsvarig, og jo senere du tar den ut, jo høyere blir den hver måned. Du kan jobbe ved siden av uten at pensjonen blir redusert. For deg som er født i 1963 eller senere, består den av inntektspensjon og garantipensjon, og garantipensjonen er 253 787 kroner i året med høy sats (fra 1. mai 2026).

Aldersgrensene 62 og 67 gjelder fortsatt. Det er foreslått at de skal økes gradvis, men det er ikke vedtatt. Mer om det lenger ned.

Hvem kan få alderspensjon?

Alderspensjon er en rettighet for deg som har bodd eller jobbet i Norge. For å få garantipensjon må du ha minst fem års trygdetid, og for full garantipensjon kreves 40 års trygdetid. Trygdetid er tiden du har vært medlem i folketrygden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66. Du får ikke alderspensjon fra folketrygden mens du får 100 prosent uføretrygd.

Hvordan pensjonen regnes ut, avhenger av når du er født:

• Født 1963 eller senere: Nye regler. Pensjonen består av inntektspensjon og garantipensjon.
• Født 1954 til 1962: Overgangsregler. Pensjonen regnes delvis etter nye og delvis etter gamle regler. Født 1954 får en tidel etter de nye reglene og ni tideler etter de gamle, og andelen etter nye regler øker med en tidel for hvert årskull til 1962, som får ni tideler etter de nye.
• Født før 1954: Gamle regler, med grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg.

Slik regnes pensjonen ut for deg født 1963 eller senere

Hvert år legger Nav 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din inn i en pensjonsbeholdning. Det gjelder inntekt opp til 7,1 G, og G er folketrygdens grunnbeløp, som er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Det vil si inntekt opp til 969 498 kroner. Opptjeningen starter fra første krone, og du kan opptjene pensjon til og med året du fyller 75. Også sykepenger, foreldrepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og omsorgsstønad gir opptjening, og det kan ulønnet omsorgsarbeid også gjøre.

Når du tar ut pensjon, deles beholdningen på et delingstall som avhenger av hvor gammel du er og hvilket årskull du tilhører. Det er slik levealdersjusteringen virker, og den forklares under. Resultatet kalles inntektspensjon.

Garantipensjon fyller opp til et minstenivå

Garantipensjonen er et tillegg for de som har fått lav opptjening. Den avkortes med 80 prosent av inntektspensjonen din. Det finnes to satser, og begge er årlige beløp for ugradert pensjon fra 67 år med full trygdetid, fra 1. mai 2026:

Satsen avhenger altså av situasjonen til den du bor sammen med, ikke av om du er gift. Som samboer regnes den som har bodd sammen med deg i 12 av de siste 18 månedene, eller som du har felles barn med eller tidligere har vært gift med.

Fleksibelt uttak fra 62 år

Du kan ta ut pensjon helt eller delvis. Uttaksgraden kan være 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent, og laveste grad er 20 prosent. Tar du ut en mindre del, fortsetter resten å vokse til du tar den ut senere.

For å ta ut pensjon før 67 år må opptjeningen din være høy nok. Vilkåret står i folketrygdloven § 20-15: summen av inntektspensjon og garantipensjon må minst tilsvare garantipensjonsnivået med full trygdetid, og da brukes høy sats, altså 253 787 kroner i året. Ved gradert uttak forutsettes det at delen du ikke har tatt ut, blir tatt ut ved 67 år. Utbetalingen per måned blir lavere jo tidligere du tar pensjonen, fordi den samme beholdningen fordeles på flere år.

Du kan når som helst øke til hel pensjon eller stoppe uttaket helt. Vil du gå tilbake til gradert pensjon etter at du har endret, må du vente 12 måneder. Velger du gradert pensjon, må du selv endre til 100 prosent senest måneden før du ønsker full utbetaling. Det skjer ikke automatisk når du fyller 67 år.

Levealdersjustering

Pensjonen justeres for hvor lenge folk i ditt årskull i gjennomsnitt forventes å leve, og det skjer med delingstall (folketrygdloven §§ 20-12 og 20-13). Levealderen stiger, så hvert årskull må jobbe litt lenger enn forrige for å få samme pensjon. Nav skriver at det i praksis dreier seg om én til to måneder per årskull. Delingstallene for et årskull fastsettes endelig det året årskullet fyller 61 år.

Foreslåtte økte aldersgrenser

Jobbe og ta ut pensjon samtidig

Du kan jobbe så mye du vil samtidig som du tar ut alderspensjon fra folketrygden, og pensjonen blir ikke redusert. Fortsetter du å jobbe, øker opptjeningen, og den teller med til og med året du fyller 75. Ny opptjening regnes inn fra januar året etter at skatteoppgjøret er klart. Inntekten din fra 2024 vil for eksempel ligge i pensjonen fra 1. januar 2026.

Pensjon fra arbeidsgiver kan ha andre regler. Det samme gjelder avtalefestet pensjon (AFP), og i offentlig sektor kan tjenestepensjonen bli samordnet med folketrygden. Les mer om tjenestepensjon og hvem du kontakter.

Andre ytelser har egne aldersgrenser: sykepenger kan gis i inntil 60 dager mellom 67 og 70 år hvis inntekten er over 2 G, og du har ikke rett til sykepenger fra du fyller 70. Du kan få dagpenger sammen med pensjon til du fyller 67, og AAP gis maksimalt ut måneden du fyller 67. Får du 100 prosent uføretrygd, kan du ikke ta ut alderspensjon samtidig.

Født før 1963: minste pensjonsnivå

Har du 40 års trygdetid og er født før 1963, gjelder minste pensjonsnivå. Fra 1. mai 2026 er satsene for de som er født før 1954 slik: lav sats 217 531 kroner, ordinær sats 250 509 kroner, høy sats 263 191 kroner og særskilt sats for enslige 301 062 kroner i året. Overgangskullene fra 1954 til 1962 får en blandet sats avhengig av andelene, så regn ikke ut en sats selv. Pensjonskalkulatoren viser tallet for deg. Minstepensjonister kan ha rett til fritak for egenandel på blå resept.

Regulering og utbetaling

Pensjon under utbetaling reguleres hvert år med virkning fra 1. mai, etter et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Fra 1. mai 2026 økte alderspensjonen og garantipensjonssatsene med 4,69 prosent. Den nye satsen kommer i juni-utbetalingen med etterbetaling for mai. Pensjonen utbetales de fleste måneder rundt den 20. Det trekkes vanlig skatt i juni, men ikke i desember.

Slik søker du

1. Prøv deg fram i pensjonskalkulatoren på nav.no/alderspensjon. Der ser du opptjeningen din og hva ulike uttak gir. Hvordan du leser tallene, forklarer søsternettstedet vårt Økonomihjelpen i slik leser du pensjonsopptjeningen din.
2. Søk gjerne fire måneder før du ønsker utbetaling. Pensjonen kan tidligst utbetales fra måneden etter at Nav har mottatt søknaden, og du kan ikke søke tilbake i tid.
3. Søknaden sendes digitalt på nav.no. Saker som kan behandles maskinelt, får ofte svar i løpet av få minutter.
4. Søk om nytt skattekort som pensjonist, ellers kan du få 30 prosent skattetrekk. Hvordan pensjonen skattlegges, med regnestykke for 2026, står på søsternettstedet vårt Skattepenger.net under skatt på alderspensjon.
5. Søk om tjenestepensjon og eventuell AFP hos de som forvalter ordningen din.

Forventet saksbehandlingstid hos Nav er to uker hvis du bor i Norge, fem måneder hvis du også har opphold i avtaleland, og seks måneder hvis du bor i utlandet. Bor du i utlandet, kan du lese mer om pensjon fra Norge når du bor i utlandet.

Hvor henvender du deg?

Søknad og kalkulator finner du på nav.no. Spørsmål om pensjon kan du stille til Nav på telefon 55 55 33 34, hverdager klokken 9 til 15. Du finner også Nav kontaktsenter og Nav familie- og pensjonsytelser hos oss. Nav-kontorene har ikke egne publikumsnumre, men du kan finne ditt lokale Nav-kontor hvis du vil møte noen. Ved avslag eller et vedtak du er uenig i, sender du klage til Nav-enheten som fattet vedtaket. Holder de fast ved vedtaket, går saken til Nav klageinstans. Fristen står i vedtaket. Se også klage på vedtak fra Nav. Har du lite eller ingen pensjon fordi du har bodd kort tid i Norge, kan supplerende stønad være aktuelt.