AFP i privat og offentlig sektor: vilkår og søknad

AFP (avtalefestet pensjon) kan tas ut fra 62 år hvis du jobber i en bedrift eller virksomhet som er med i ordningen. Privat AFP er et livsvarig tillegg til pensjonen din, og offentlig AFP er livsvarig for deg som er født 1963 eller senere.

AFP står for avtalefestet pensjon. Det er en pensjon som er avtalt mellom partene i arbeidslivet og kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. Du kan ta ut AFP fra du fyller 62 år, men det er ikke alle som har rett til den. Det avhenger av hvor du har jobbet. I privat sektor er AFP et livsvarig tillegg som du tar ut mens du fortsatt er i jobb. I offentlig sektor er det to ordninger: en gammel tidligpensjon for deg som er født før 1963, og en ny livsvarig AFP for deg som er født 1963 eller senere, med nytt regelverk fra 2025.

Et viktig skille: AFP er ikke det samme som tjenestepensjon. Tjenestepensjon er arbeidsgivers pensjonsordning. AFP er en egen ordning som kommer i tillegg til både den og alderspensjonen fra Nav.

AFP i privat sektor

AFP i privat sektor er et livsvarig tillegg. Fellesordningen for AFP (afp.no) avgjør i hovedsak om du oppfyller vilkårene, mens Nav tar seg av alderspensjonen din og beregner den.

Vilkår for å ha rett til AFP

Disse vilkårene vurderes på 62-årsdagen din:

• Du har vært ansatt i minst 20 prosent stilling i en bedrift som er med i AFP-ordningen, i sju av de siste ni årene.
• En AFP-bedrift er hovedarbeidsgiveren din.
• Du får ikke uføretrygd. AFP og uføretrygd kan ikke kombineres, og skal du ha AFP, må du si fra deg uføretrygden senest i måneden du fyller 62 år.

Vilkår når du tar ut AFP

Når du vil ta ut AFP, må du i tillegg:

• ha fylt 62 år,
• kunne ta ut minst 20 prosent alderspensjon samtidig, hvis du er under 70 år,
• fortsatt være i jobb i en AFP-bedrift, og ha hatt minst 20 prosent stilling de siste tre årene,
• ha en årsinntekt over 1 G (136 549 kroner fra 1. mai 2026), og over gjennomsnittlig grunnbeløp året før.

Du har ikke rett til AFP i privat sektor hvis du har eller har hatt AFP i offentlig sektor.

Privat AFP er alt eller ingenting, og et jobbskifte sent i karrieren kan koste hele påslaget. Søsternettstedet vårt Økonomihjelpen går gjennom de vanligste måtene å miste retten på i AFP i privat og offentlig sektor.

Slik regnes privat AFP ut

Beregningen har tre deler:

• En livsvarig del på 0,314 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt. Pensjonsgrunnlaget er inntekten din opp til 7,1 G, til og med året du fyller 61.
• Et kronetillegg på 1 600 kroner i måneden fram til måneden du fyller 67. Det er et forskudd på den livsvarige delen og blir trukket fra den.
• Et kompensasjonstillegg for deg som er født 1944 til 1962. Det er skattefritt og livsvarig.

Den livsvarige delen reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent, og den justeres for levealder. Det gir ingen høyere AFP å vente etter fylte 70 år.

Uttak og arbeid

Du kan ta ut AFP tidligst måneden etter at du fyller 62 år, og du kan vente så lenge du vil. AFP kan ikke tas ut gradert: den utbetales alltid som 100 prosent. Du kan kombinere AFP med arbeidsinntekt uten at AFP-en blir redusert.

AFP i offentlig sektor

Her er det to ordninger, avhengig av fødselsår. Begge gjelder for deg som har offentlig tjenestepensjon, for eksempel hos Statens pensjonskasse, KLP eller en kommunes egen pensjonsordning. Er du i tvil om hvilken ordning du er med i, må du spørre arbeidsgiveren din.

Født 1963 eller senere: livsvarig AFP

Ordningen har nytt regelverk fra 2025. Den er livsvarig og kan tas ut fra 62 år. Du kan ta den ut samtidig som du jobber, uten reduksjon og uten å ta ut alderspensjon fra folketrygden. Den kommer i tillegg til alderspensjon og tjenestepensjon, og kan påvirke hvor tidlig du kan ta ut alderspensjon.

Som hovedregel må du ha vært ansatt i offentlig virksomhet de siste årene før du fyller 62. Hvor mange år, avhenger av fødselsåret. Har du ikke rett til AFP, kan du ha rett til såkalt betinget tjenestepensjon, hvis den er opptjent etter 1. januar 2020.

Beregningen: fra 13 til 61 år legges 4,21 prosent av den pensjonsgivende inntekten din opp til 7,1 G inn i en AFP-beholdning. Når du tar ut AFP, deles beholdningen på forventet gjenstående levealder for årskullet ditt.

Født før 1963: tidligpensjon fra 62 til 67

Den gamle ordningen er en tidligpensjon som varer fra måneden etter at du fyller 62 til og med måneden du fyller 67. Den gjelder også medlemmer i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA). Vilkårene er blant annet:

• Du har vært ansatt hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon helt fram til uttaket.
• Du har pensjonsgivende inntekt på minst 1 G ved uttaket og året før.
• Du har pensjonspoeng i ti år etter fylte 50, og en gjennomsnittsinntekt på minst 2 G i ti år.
• Du tar ikke ut alderspensjon fra folketrygden samtidig: uttaksgraden må settes til 0 prosent.
• Du har ikke og har ikke hatt AFP i privat sektor.

Før du fyller 65 år beregnes AFP etter folketrygdens regler, med et AFP-tillegg på 1 700 kroner i måneden. Etter 65 år er det tjenestepensjonsordningen din som beregner den. Samlet pensjon kan høyst bli 70 prosent av tidligere inntekt. Tjener du ved siden av, kan AFP bli redusert. I 2026 er toleransebeløpet 33 842 kroner (0,26 G).

Slik søker du om AFP i privat sektor

Du må søke mens du fortsatt er i jobb. Søk tidligst fire måneder før du vil ha AFP, og senest i måneden før uttaket. Du kan ikke søke tilbake i tid. Har du ikke tatt ut alderspensjon, er AFP-søknaden en del av søknaden om alderspensjon på nav.no. Har du allerede alderspensjon, sender du søknaden til Fellesordningen for AFP (afp.no). Nav oppgir en forventet saksbehandlingstid på åtte uker.

Du kan også ringe Nav om pensjon på 55 55 33 34, hverdager klokken 9 til 15. Du finner Nav kontaktsenter hos oss. Er du uenig i et vedtak, sender du klagen til Nav-enheten som fattet det. Holder de fast ved vedtaket, går saken til Nav klageinstans, og fristen står i vedtaket. Les mer om klage på vedtak fra Nav.