Folketrygdens historie – fra loven i 1966 til reformene

Folketrygdloven ble vedtatt 17. juni 1966 og trådte i kraft 1. januar 1967. Siden har syketrygden kommet inn (1971), og AAP (2010), pensjonsreformen (2011) og uføretrygden (2015) har endret ytelsene.

Folketrygdloven ble vedtatt 17. juni 1966 og trådte i kraft 1. januar 1967. Den samlet blant annet pensjonene og attføringen i én lov, og den slo fast at det skulle være et trygdekontor i hver kommune. Syketrygden ble en del av folketrygden i 1971. Siden har loven blitt endret mange ganger: arbeidsavklaringspenger kom i 2010, pensjonsreformen fikk virkning fra 2011, og uføretrygden avløste uførepensjonen i 2015.

Det finnes en lov med nummer og dato, men «folketrygden» er i dag mer enn én lov og én ordning. Den som vil forstå hvorfor Nav-kontoret behandler så mange ulike ytelser, må helst begynne med de eldre ordningene.

Før folketrygden

Landets første trygdeordning var ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere, innført ved lov av 23. juli 1894. For å administrere den ble Rigsforsikringsanstalten opprettet, og denne fikk senere navnet Rikstrygdeverket. Når navnet ble endret, er ikke belagt i de kildene vi har brukt.

Lov om sykeforsikring av 18. september 1909 gjorde medlemskap obligatorisk og la ansvaret til selvstendige offentlige sykekasser i hver kommune. En statlig alderspensjon kom i 1936, men den var behovsprøvd helt til 1957. Ved siden av gikk fattigvesenet, som kommunene drev. Det var en annen linje enn trygden, og i mange tiår var det to ulike systemer med ulik logikk.

1966–1967: loven som samlet mye

Lov om folketrygd ble vedtatt 17. juni 1966 og trådte i kraft 1. januar 1967. Den samlet pensjoner og attføring, og alderspensjonen fikk inntektsrelaterte tillegg. Det var ikke ved ikrafttredelsen en lov som rommet alt, og det er verdt å skille klart: syketrygden var ennå ikke en del av folketrygden.

Loven bestemte også hvordan trygden skulle administreres. Folketrygden ble styrt sentralt av Rikstrygdeverket, regionalt av fylkeskontorene og lokalt av trygdekontorene. Om det lokale leddet het det: «I hver kommune skal det være et trygdekontor.» Flere kommuner kunne ha felles kontor hvis departementet samtykket. Trygdesjefen var kontorets daglige leder. Hvordan trygdekontorene så ut før 1967, kan vi ikke belegge, og vi skriver derfor ikke om det.

1971: syketrygden inn i folketrygden

I 1971 ble syketrygden en del av folketrygden. Det var da sykepengene kom inn under samme regelverk som pensjonene. Barnetrygd lå utenfor folketrygdens felles regelverk og har egen lov. Hvordan den vokste fram fra 1946, står på søsternettstedet vårt Barnetrygd.com i barnetrygdens historie. Dagpenger ved arbeidsledighet hørte til en annen etat, arbeidsmarkedsetaten, som du kan lese om i Aetat og arbeidskontoret.

Den ordningen du kan lese om i dag, er beskrevet i sykepenger: hvem får, hvor mye og hvor lenge.

1997: gjeldende lov

Den folketrygdloven som gjelder i dag, er fra 28. februar 1997. Det er altså ikke samme lov som i 1966, selv om navnet er det samme. Paragrafene du ser i dagens artikler om ytelser, hører til denne loven, og det er også den som er brukt for å gi rettigheter og klagefrister i dag.

2010: arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger, AAP, ble innført ved endringslov av 19. desember 2008 og trådte i kraft 1. mars 2010. Ordningen erstattet rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Reglene står i folketrygdloven kapittel 11. Hvem som får AAP i dag, og hvor lenge, finner du i arbeidsavklaringspenger (AAP). Innstrammingen i 2018 og oppmykningen i 2022 er fortalt på søsternettstedet vårt Arbeidsavklaringspenger.net i AAP fra 2010 til i dag.

2011: pensjonsreformen

Ny alderspensjon ble vedtatt i 2009, og sentrale deler trådte i kraft fra 2011. De viktigste endringene var at man fikk fleksibelt uttak fra 62 år, og at pensjonen ble levealdersjustert. Standardalderen er 67. Aldersgrensene 62 og 67 gjelder fortsatt i 2026. Høyere aldersgrenser er foreslått, men ikke vedtatt.

I 2021 ble reguleringen av løpende pensjoner endret, slik at den følger gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst. Slik fungerer alderspensjonen i dag: alderspensjon fra Nav. Gjenlevendepensjonen er avviklet for nye tilfeller fra 1. januar 2024 og erstattet av omstillingsstønad, som er omtalt i omstillingsstønad og gjenlevendepensjon.

2015: uføretrygd

I 2015 ble uførepensjonen erstattet av uføretrygd. Uføretrygden er på 66 prosent av tidligere inntekt, med inntekt opp til 6 G som øvre grense, ifølge Store norske leksikon. Det betyr at ordet «uføretrygd» først er så gammelt som 2015, og at eldre tekster som snakker om «uføretrygd» før dette, bruker et begrep som ikke fantes. Vilkår og beregning i dag står i uføretrygd: vilkår, beregning og hvordan du søker.

Fra folketrygd til Nav

Folketrygden har hele tiden vært et statlig ansvar, men den ble forvaltet av en egen etat fram til 2006. Da ble trygdeetaten slått sammen med Aetat til Arbeids- og velferdsetaten, Nav. Hvordan det gikk til, og hvordan tjenestene ble samlet i felles kontor sammen med kommunene, er beskrevet i overgangen fra trygdekontoret til Nav, og en bredere fortelling finner du i trygdekontorets historie.

Har du spørsmål om en ytelse du har eller vurderer å søke, ringer du Nav på 55 55 33 33. Det står mer om hvordan du får kontakt på siden for Nav kontaktsenter. Søknader sendes via nav.no.