Trygdeetaten og trygdekontorene: slik var det bygd opp

Trygdeetaten var den statlige etaten som forvaltet folketrygden fram til 2006. Lokalt var den bygd opp rundt ett trygdekontor i hver kommune.

Trygdeetaten var den statlige etaten som forvaltet folketrygden og bidragslovgivningen fram til sommeren 2006. Etter folketrygdloven av 1966, som trådte i kraft 1. januar 1967, skulle det være et trygdekontor i hver kommune. Kontorene var ledd nederst i en kjede med fylkeskontorer i midten og Rikstrygdeverket på toppen. Sommeren 2006 gikk hele etaten inn i Nav. Hvor du henvender deg i dag, forklarer vi i artikkelen om hva trygdekontoret heter nå.

Tre nivåer i folketrygdens forvaltning

Folketrygdloven av 1966 sa det rett ut i § 13-1: folketrygden administreres sentralt av Rikstrygdeverket, regionalt av fylkeskontorene og lokalt av trygdekontorene. Det var en tydelig hierarkisk modell, og den var bygd for å gi samme regelverk og samme behandling over hele landet.

• Sentralt: Rikstrygdeverket. Daglig leder var trygdedirektøren, utnevnt av Kongen, og verket hadde et styre på sju medlemmer. Les mer i artikkelen om Rikstrygdeverket.
• Regionalt: et fylkeskontor i hvert fylke. Loven krevde også en hjelpemiddelsentral i hvert fylke, som i dag lever videre som Nav hjelpemiddelsentral.
• Lokalt: trygdekontoret i kommunen.

Merk at loven bruker ordet «fylkeskontor». Du kan se «fylkestrygdekontor» i eldre tekster, men det er ikke ordet i lovteksten vi har kontrollert.

Et trygdekontor i hver kommune

Loven formulerer plikten kort: «I hver kommune skal det være et trygdekontor.» Det var likevel rom for fleksibilitet. Rikstrygdeverket kunne, med departementets samtykke, bestemme at to eller flere kommuner skulle ha et felles trygdekontor.

Ordlyden i § 13-4 er det som er belagt. Vi har ikke funnet noen kilde som sier når de første lokale trygdekontorene faktisk ble opprettet, og det er derfor mulig at ordningen i praksis er eldre enn 1967. Det som er sikkert, er at fra 1. januar 1967 hadde hver kommune plikt til å ha et slikt kontor, enten eget eller felles.

Hva trygdekontoret gjorde

Store norske leksikon beskriver trygdekontoret som et lokalt kontor for kontakt med publikum, for behandling av krav og søknader og for veiledning om trygde- og bidragsrettigheter. Det var her folk møtte folketrygden ansikt til ansikt: den som skulle søke om alderspensjon, den som trengte sykepenger eller uførepensjon, og den som hadde spørsmål om barnebidrag, hadde som regel trygdekontoret som første stopp. Uførepensjon er det gamle navnet på det som siden 2015 heter uføretrygd.

Trygdekontoret var likevel ikke stedet for alt. Arbeidssøkere og dagpenger hørte til arbeidskontoret, som var en del av Aetat, mens økonomisk sosialhjelp var, og er, kommunens ansvar. Dermed kunne en person i en vanskelig situasjon trenge tre ulike kontorer. Det var nettopp dette som senere ble utgangspunktet for Nav-reformen. Den historien står i artikkelen om Aetat og arbeidskontoret.

Trygdesjefen

Hvert trygdekontor hadde en trygdesjef. Loven sier i § 13-6 at trygdesjefen er trygdekontorets daglige leder og avgjør saker på vegne av trygdekontoret. Det var altså trygdesjefen som formelt tok avgjørelsene, selv om mye av det daglige arbeidet ble gjort av andre ansatte. Hvordan de ansatte var ansatt, og om de var statstjenestemenn, har vi ikke funnet belegg for, og vi skriver derfor ikke noe om det.

Fra trygdeetat til Nav

På 2000-tallet ble trygdeetaten, Aetat og kommunenes sosialtjeneste gjenstand for en stor reform. Stortinget sluttet seg 31. mai 2005 til forslaget om å slå sammen Aetat og trygdeetaten til én statlig etat og etablere felles kontorer med kommunene. Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft 1. juli 2006. Trygdeetaten og Rikstrygdeverket ble lagt ned som egne virksomheter i 2006, og oppgavene gikk til Nav. Hele forløpet er skrevet ut i artikkelen Overgangen fra trygdekontoret til NAV, og en bredere tidslinje finner du i trygdekontorets historie.

I dag er det ingen trygdekontorer. Folketrygden, som er det regelverket kontorene arbeidet etter, finnes derimot fortsatt. Hva den gir deg, er forklart i Folketrygden forklart, og kontaktinformasjon til Nav-kontoret i din kommune står i oversikten over Nav-kontorer.