Trygdeetaten og trygdekontorene: slik var det bygd opp
Trygdeetaten var den statlige etaten som forvaltet folketrygden fram til 2006. Lokalt var den bygd opp rundt ett trygdekontor i hver kommune.
Trygdeetaten var den statlige etaten som forvaltet folketrygden og bidragslovgivningen fram til sommeren 2006. Etter folketrygdloven av 1966, som trådte i kraft 1. januar 1967, skulle det være et trygdekontor i hver kommune. Kontorene var ledd nederst i en kjede med fylkeskontorer i midten og Rikstrygdeverket på toppen. Sommeren 2006 gikk hele etaten inn i Nav. Hvor du henvender deg i dag, forklarer vi i artikkelen om hva trygdekontoret heter nå.
Trygdeetaten i noen linjer
Hva: statlig etat under det som i dag er Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som forvaltet trygde- og bidragslovgivningen og hjelpemiddelsystemet. Regelverk: folketrygdloven av 17. juni 1966, i kraft 1. januar 1967. Lokalt ledd: trygdekontoret, med trygdesjefen som daglig leder. Slutt: Trygdeetaten ble slått sammen med Aetat og ble en del av Nav 1. juli 2006.
Tre nivåer i folketrygdens forvaltning
Folketrygdloven av 1966 sa det rett ut i § 13-1: folketrygden administreres sentralt av Rikstrygdeverket, regionalt av fylkeskontorene og lokalt av trygdekontorene. Det var en tydelig hierarkisk modell, og den var bygd for å gi samme regelverk og samme behandling over hele landet.
- Sentralt: Rikstrygdeverket. Daglig leder var trygdedirektøren, utnevnt av Kongen, og verket hadde et styre på sju medlemmer. Les mer i artikkelen om Rikstrygdeverket.
- Regionalt: et fylkeskontor i hvert fylke. Loven krevde også en hjelpemiddelsentral i hvert fylke, som i dag lever videre som Nav hjelpemiddelsentral.
- Lokalt: trygdekontoret i kommunen.
Merk at loven bruker ordet «fylkeskontor». Du kan se «fylkestrygdekontor» i eldre tekster, men det er ikke ordet i lovteksten vi har kontrollert.
Et trygdekontor i hver kommune
Loven formulerer plikten kort: «I hver kommune skal det være et trygdekontor.» Det var likevel rom for fleksibilitet. Rikstrygdeverket kunne, med departementets samtykke, bestemme at to eller flere kommuner skulle ha et felles trygdekontor.
Ordlyden i § 13-4 er det som er belagt. Vi har ikke funnet noen kilde som sier når de første lokale trygdekontorene faktisk ble opprettet, og det er derfor mulig at ordningen i praksis er eldre enn 1967. Det som er sikkert, er at fra 1. januar 1967 hadde hver kommune plikt til å ha et slikt kontor, enten eget eller felles.
Hva trygdekontoret gjorde
Store norske leksikon beskriver trygdekontoret som et lokalt kontor for kontakt med publikum, for behandling av krav og søknader og for veiledning om trygde- og bidragsrettigheter. Det var her folk møtte folketrygden ansikt til ansikt: den som skulle søke om alderspensjon, den som trengte sykepenger eller uførepensjon, og den som hadde spørsmål om barnebidrag, hadde som regel trygdekontoret som første stopp. Uførepensjon er det gamle navnet på det som siden 2015 heter uføretrygd.
Trygdekontoret var likevel ikke stedet for alt. Arbeidssøkere og dagpenger hørte til arbeidskontoret, som var en del av Aetat, mens økonomisk sosialhjelp var, og er, kommunens ansvar. Dermed kunne en person i en vanskelig situasjon trenge tre ulike kontorer. Det var nettopp dette som senere ble utgangspunktet for Nav-reformen. Den historien står i artikkelen om Aetat og arbeidskontoret.
Trygdesjefen
Hvert trygdekontor hadde en trygdesjef. Loven sier i § 13-6 at trygdesjefen er trygdekontorets daglige leder og avgjør saker på vegne av trygdekontoret. Det var altså trygdesjefen som formelt tok avgjørelsene, selv om mye av det daglige arbeidet ble gjort av andre ansatte. Hvordan de ansatte var ansatt, og om de var statstjenestemenn, har vi ikke funnet belegg for, og vi skriver derfor ikke noe om det.
Ikke én organisasjon fra første dag
Folketrygdloven av 1967 samlet pensjonene og attføringen, men ikke alle ytelser. Syketrygden ble en del av folketrygden først i 1971. Før det fantes sykeforsikring etter en egen lov, den første fra 18. september 1909, med offentlige sykekasser i hver kommune. Alderspensjon fra staten kom i 1936 og var behovsprøvd til 1957. Trygdekontorene hentet altså sitt innhold fra en ordning som vokste over tid.
Fra trygdeetat til Nav
På 2000-tallet ble trygdeetaten, Aetat og kommunenes sosialtjeneste gjenstand for en stor reform. Stortinget sluttet seg 31. mai 2005 til forslaget om å slå sammen Aetat og trygdeetaten til én statlig etat og etablere felles kontorer med kommunene. Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft 1. juli 2006. Trygdeetaten og Rikstrygdeverket ble lagt ned som egne virksomheter i 2006, og oppgavene gikk til Nav. Hele forløpet er skrevet ut i artikkelen Overgangen fra trygdekontoret til NAV, og en bredere tidslinje finner du i trygdekontorets historie.
I dag er det ingen trygdekontorer. Folketrygden, som er det regelverket kontorene arbeidet etter, finnes derimot fortsatt. Hva den gir deg, er forklart i Folketrygden forklart, og kontaktinformasjon til Nav-kontoret i din kommune står i oversikten over Nav-kontorer.
Vanlige spørsmål
Hva var trygdeetaten?
Trygdeetaten var den statlige etaten som forvaltet folketrygden og bidragslovgivningen, med Rikstrygdeverket sentralt, fylkeskontorer regionalt og trygdekontorer lokalt. Den ble en del av Nav i 2006.
Hadde alle kommuner et trygdekontor?
Ja, etter folketrygdloven av 1966 skulle det være et trygdekontor i hver kommune. Departementet kunne samtykke til at to eller flere kommuner delte kontor.
Hva gjorde en trygdesjef?
Trygdesjefen var trygdekontorets daglige leder og avgjorde saker på vegne av kontoret, slik folketrygdloven av 1966 § 13-6 sa.
Når ble det første trygdekontoret opprettet?
Det har vi ikke funnet noen kilde på. Det som er belagt, er at folketrygdloven fra 1. januar 1967 pålegger et trygdekontor i hver kommune.
Hva skjedde med trygdeetaten i 2006?
Den ble slått sammen med Aetat og ble en del av Nav 1. juli 2006.