Hopp til innholdet

Hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad

Ordinær hjelpestønad er 1 346 kroner i måneden og kan gis i alle aldre. Forhøyet hjelpestønad til barn under 18 år er 2 692, 5 384 eller 8 076 kroner i måneden. Stønaden er skattefri.

Hjelpestønad er en skattefri pengestøtte fra Nav til deg, eller til barnet ditt, som trenger langvarig pleie og tilsyn fra privatpersoner. Den ordinære hjelpestønaden er 1 346 kroner i måneden (16 152 kroner i året), og den kan gis i alle aldre. Forhøyet hjelpestønad er for barn og unge under 18 år og er 2, 4 eller 6 ganger så stor: 2 692, 5 384 eller 8 076 kroner i måneden. Satsene har vært uendret siden 1. januar 2024 og gjelder også i 2026.

Mange tror hjelpestønad kun finnes for barn. Det stemmer ikke. En voksen som trenger daglig tilsyn og pleie av ektefellen, et barn eller en nabo, kan ha rett til ordinær hjelpestønad. Bare den forhøyede delen er forbeholdt dem som er under 18.

Hva hjelpestønad skal dekke

Stønaden er ment som en anerkjennelse av den hjelpen en privatperson gir, ikke som lønn. Satsen for ordinær hjelpestønad er ment å tilsvare omtrent to til to og en halv time privat hjelp i uken. Hjelpestønaden gjelder pleie og tilsyn. Den dekker ikke praktisk hjelp som matlaging, rydding, vasking og innkjøp, og den dekker ikke hjelp som det offentlige tilbyr, for eksempel hjemmesykepleie. Det gjelder selv om du betaler egenandel for tjenesten. Behandling hos profesjonelle tilbydere kommer heller ikke inn under ordningen.

Vilkår for ordinær hjelpestønad

Reglene står i folketrygdloven § 6-4. Du må være medlem i folketrygden og ha behov for særskilt tilsyn og pleie på grunn av en varig sykdom, skade eller lyte. «Varig» betyr i praksis at behovet vil vare i to–tre år eller mer. Hjelpen må gis av en privatperson. Det kan være ektefelle, barn, foreldre, fosterforeldre, slektninger eller naboer. Pleieforholdet bør som hovedregel være på plass før du søker.

For barn gjelder det bare behov som friske barn i samme alder ikke har. Et lite barn trenger tilsyn uansett, så det er det ekstra som teller. Barn kan ha rett selv om de er innlagt på sykehus. Blinde og sterkt svaksynte anses å oppfylle vilkårene.

Forhøyet hjelpestønad til barn

Forhøyet hjelpestønad er regulert i folketrygdloven § 6-5. Barnet må være under 18 år og ha vesentlig større behov for tilsyn, pleie og annen hjelp enn den ordinære hjelpestønaden dekker. I tillegg skal stønaden gjøre det lettere for barnet å bli boende i familiehjemmet. Nav legger vekt på barnets funksjonsnedsettelse, hvor mye pleie og tilsyn barnet trenger, behovet for stimulering, opplæring og trening, og hvor mye oppgavene binder den som utfører dem.

SatsHvor myePer månedPer år
Ordinær (sats 1)1 × ordinær1 346 kr16 152 kr
Forhøyet sats 22 ×2 692 kr32 304 kr
Forhøyet sats 34 ×5 384 kr64 608 kr
Forhøyet sats 46 ×8 076 kr96 912 kr

Alle beløp gjelder fra 1. januar 2024 og er uendret i 2026. Bor barnet mindre enn halvparten av tiden hjemme, kan satsen settes ned.

Pensjonspoeng til en forelder

Får barnet forhøyet hjelpestønad på sats 3 eller 4, får en av foreldrene automatisk pensjonspoeng. Det kan bety noe for alderspensjonen når barnet er blitt voksen. Du trenger ikke søke særskilt om dette.

Hvor lenge varer stønaden?

Ordinær hjelpestønad har ingen øvre grense, men Nav kan vurdere behovet på nytt. Forhøyet hjelpestønad gis til og med måneden barnet fyller 18 år, og Nav vurderer den på nytt hvert tredje år. Har foreldrene hatt forhøyet hjelpestønad i minst tre år og barnet dør, har de rett til samme sats i tre måneder etterpå.

Hjelpestønad, grunnstønad og kommunal omsorgsstønad

Hjelpestønad er ikke det samme som grunnstønad. Hjelpestønaden handler om at en annen person bruker tid på å hjelpe deg. Grunnstønaden handler om dine egne ekstrautgifter til for eksempel spesialdiett, transport og klesslitasje. Du søker om hver for seg.

Kommunen kan i tillegg gi omsorgsstønad til den som pleier deg. Hjelpestønad skal brukes først. Kommunen kan kreve at du har søkt om hjelpestønad, og kan trekke fra et like stort beløp i omsorgsstønaden. Spør kommunen hva som gjelder der du bor.

Slik søker du

Hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad har hver sin søknad på nav.no. Du oppgir behandlende lege og adressen hans eller hennes. Legeopplysninger sender du ikke inn selv. Søk for barnet som foresatt, og beskriv konkret hva barnet trenger hjelp til i hverdagen sammenlignet med friske jevnaldrende. Nav oppgir fire måneders saksbehandlingstid (21. oktober 2026). Har du spørsmål underveis, ringer du Nav kontaktsenter på 55 55 33 33. Nav-kontorene har ikke egne publikumsnumre, men du kan finne ditt lokale Nav-kontor hvis du ønsker å møte noen.

Skriv ned hverdagen i to uker

Et enkelt dagsnotat over natteoppvåkninger, måltider som tar tid, medisinering og tilsyn gjør søknaden mye konkretere enn en diagnose alene. Nav vurderer behovet for hjelp, og diagnosen alene avgjør lite.

Skatt og avslag

Hjelpestønad er skattefri etter skatteloven § 5-43. Hva som ellers beskattes, står i oversikten over skatt på trygdeytelser. Får du avslag, klager du til den Nav-enheten som skrev vedtaket. Fristen står i vedtaket. Opprettholder enheten avslaget, går saken til Nav klageinstans. Saksbehandlingstiden oppgis til 13 uker for klage til Nav-enheten og tre måneder hos klageinstansen. Mer om fremgangsmåten finner du i artikkelen om klage på vedtak fra Nav.

Vanlige spørsmål

Er hjelpestønad bare for barn?

Nei. Ordinær hjelpestønad kan gis i alle aldre. Bare forhøyet hjelpestønad (sats 2, 3 og 4) er forbeholdt barn og unge under 18 år.

Hvor mye er hjelpestønad i 2026?

Ordinær sats er 1 346 kroner i måneden. Forhøyet er 2 692, 5 384 eller 8 076 kroner i måneden. Satsene er uendret siden 1. januar 2024.

Må jeg betale skatt av hjelpestønad?

Nei, hjelpestønad er skattefri etter skatteloven § 5-43.

Kan jeg få hjelpestønad hvis barnet er innlagt på sykehus?

Ja, barn kan ha rett til hjelpestønad selv om de er innlagt på sykehus.

Hvem kan gi hjelpen?

Privatpersoner som ektefelle, foreldre, barn, fosterforeldre, slektninger og naboer. Hjelp fra det offentlige, for eksempel hjemmesykepleie, gir ikke grunnlag for hjelpestønad.

Kilder